Har du lurt på hvorfor lukt er individuelt? Hvorfor du opplever lukten som fantastisk, mens samboeren din rynker på nesen og avskyr lukten? Lurer du på hva som menes med toppnoter, hjertenoter og base? Her gir jeg deg en lærerik liten artikkel om duft helt ned på molekylnivå slik at du kan bli en duftnerd slik som meg.
Lukthukommelse
Duft og minner henger sammen som hånd i hanske. Opplevelser vi har hatt knyttet til lukten påvirker hvordan hjernen vår responderer på lukten. Lagde bestemoren din vafler når du var på besøk som barn, elsker du sannsynligvis lukten av nystekte vafler. Luktet det sitron på badet når du stengte deg inne for å slippe unna bråket på utsiden, forbinder du kanskje sitrusdufter med noe negativt. Prosessen med å huske lukter kalles olfaktorisk hukommelse og det er ganske så fascinerende og unikt.
Her er en kort forklaring på hvordan hjernen husker lukt:
- Luktinntrykk og reseptorer: Når vi opplever en lukt, kommer duftmolekyler inn i nesen og binder seg til luktreseptorer i det olfaktoriske epitelet, som er slimhinnen i nesen. Disse reseptorene er spesialiserte proteiner som aktiveres av spesifikke duftmolekyler.
- Signal til hjernen: Når luktreseptorene aktiveres, sender de signaler gjennom luktenerven (n.olfactorius) til olfaktoriske bulb, som er en del av hjernen som ligger rett over nesen. På norsk kan det kalles "luktbulben" også for lukteløken. Det er en struktur som er spesielt dedikert til behandling av luktsignaler før de sendes videre til andre områder av hjernen for bearbeiding og tolkning.
- Informasjon i hjernen: Signalet fra luktreseptorene overføres til ulike deler av hjernen, inkludert amygdala og hippocampus, som er sentre for følelser og hukommelse. Dette skaper en kobling mellom lukten og de følelsene eller minnene den assosieres med.
- Lagring av minne: Når lukten er assosiert med en spesifikk følelse, opplevelse eller minne, blir disse koblingene styrket gjennom repetisjon eller følelsesmessig betydning. Dette fører til dannelse av olfaktorisk hukommelse.
- Gjenkjenning: Senere, når vi opplever den samme lukten igjen, gjenkjenner hjernen lukten basert på de lagrede minnene og assosiasjonene. Dette fører til at vi kan gjenoppleve følelser eller minner knyttet til den bestemte lukten.
Olfaktorisk hukommelse er ofte veldig sterk og kan være knyttet til svært emosjonelle eller betydningsfulle opplevelser, noe som gjør luktesansen til en kraftig utløser for minner og følelser. Luktminnet er så sterkt at det ofte kan være med oss livet ut. Derfor kan lukt ofte vekke til live andre minner som vi har glemt.
Duftoljer har den bemerkelsesverdige evnen til å transportere oss til ulike steder og vekke en rekke følelser gjennom sine fengslende dufter. Lavendel tar oss med til sommerferien i Frankrike eller jasmin er rett tilbake til mammas hage da vi var små. Duften av lær kan minne om konserter, motorsykler eller den første sommerflørten. Er ikke duft fantastisk?
Bak disse herlige duftene ligger en fascinerende verden av kjemi, der ulike molekyler kommer sammen for å skape unike olfaktoriske opplevelser. I denne artikkelen vil jeg prøve å forklare den kjemiske sammensetningen av duftoljer og fortelle hvordan ulike molekyler bidrar til å skape distinkte dufter.
Grunnleggende om duftkjemi
Duftoljer, enten de brukes i parfymer, duftlys, duftvoks, såpe eller kremer, er de en kompleks sammensetning av aromatiske forbindelser. Disse forbindelsene kan kategoriseres i tre hovedtyper som du ofte vil se det refereres til både når du skal kjøpe duftlys eller parfyme.
Toppnoter:
Dette er de første duftene du oppfatter når du først påfører eller lukter på en duft. Toppnoter er vanligvis lette og friske, od de skaper førsteinntrykket når du lukter på en duft.
Mellomnoter (Hjertenoter):
Hjertenoten fremkommer etter at toppnotene har fordampet. De danner selve kroppen av duften og gir den dens karakter og personlighet. Mellomnoter er ofte blomsteraktige, fruktige eller krydrede og er altså hovedduften vi kjenner, derav «hjertenoten»
Bunnoter:
Bunnoter er de dype, langvarige duftene som blir merkbare når duften avtar. De gir duften stabilitet og varighet og er ofte rike og treaktige.
Som du forstår fungerer det litt som vinsmaking. Ved å lukke øynene og lukte på parfymer og duftlys kan du trene opp nesen til å fange opp de ulike notene.
Skal du lukte på flere dufter kan du nøytralisere luktesansen din ved å enten lukte på underarmen din (bar hud uten parfyme) eller ha en skål med kaffebønner.
Kjemi i Aromatiske Forbindelser
Aromatiske forbindelser er selve hjertet av duftkjemi. Disse forbindelsene inneholder det som kalles en aromatisk ring, en stabil og unik ordning av karbon- og hydrogenatomer. Aromatiske ringer kan finnes i ulike naturlige og syntetiske duftingredienser. Noen vanlige aromatiske forbindelser inkluderer:
Terpener:
Funnet i naturlige kilder som sitrusfrukter, furutrær og lavendel, bidrar terpener med friske og krydrede toner til dufter. Limonen, for eksempel, er et terpen som er ansvarlig for den sitrusaktige duften i mange parfymer.
Aldehyder:
Aldehyder er syntetiske forbindelser kjent for sin rene og noen ganger såpeaktige duft. De brukes ofte som toppnoter for å skape en lys og oppløftende åpning i duftlys og parfymer.
Estere:
Estere er ansvarlige for fruktige og søte dufter. De er rikelig til stede i frukter som epler, jordbær og bananer. Etylacetat, for eksempel, er en ester som ofte brukes i parfymer.
Vanilje:
Vanilje/vanillin er et hovedkomponent i vaniljeekstrakt og gir en varm, søt og trøstende duft. Den finnes ofte i bunnoter til parfymer.
Musk:
Muskforbindelser skaper dyriske og sensuelle dufter. Mens noen kommer fra dyrekilder, brukes syntetiske musker mer vanlig i moderne parfymer på grunn av etiske hensyn.
Molekylære strukturers rolle
Den unike duften av hver duftforbindelse bestemmes av dens molekylære struktur. Selv små endringer i arrangementet av atomer kan resultere i helt forskjellige dufter. For eksempel kan det å legge til eller fjerne karbonatomer endre duften fra blomsteraktig til treaktig. Innføring av oksygenatomer kan gjøre en duft mer luftig eller akvatisk (vannaktig). Å modifisere posisjonen til dobbeltbindinger i molekylet kan endre duften fra fruktig til grønn. For meg som arbeider med duftoljer er dette gode redskaper å ha i kofferten. Det kan virke helt teit og ulogisk, men forstår man mer om hvordan oppbyggingen av dufter er på det molekylære nivå, så letter det prosessen med å gjenskape eller skape nye dufter.
Duftskaping er både kunst og vitenskap
Å skape en duft er en delikat balanse mellom kunst og vitenskap. Parfymereskapere og duftkjemikere blander ulike aromatiske forbindelser i presise proporsjoner for å oppnå en ønsket duftprofil. De vurderer faktorer som fordampningshastigheter (flyktighet), vedvarenhet og hvordan de ulike notene vil harmonisere over tid.
Etter å ha utforsket kjemien bak duftoljer, er konklusjonen at det er et fortryllende rike hvor molekyler forenes for å skape fortryllende dufter. Ved å forstå den kjemiske sammensetningen av disse duftforbindelsene, kan vi virkelig begynne å verdsette det intrikate håndverket som ligger bak skapelsen av parfymer, duftlys og personlige pleieprodukter. Dette gir oss muligheten til å forbedre våre sensoriske opplevelser ved å få innsikt i hvordan ulike dufter skapes og påvirker våre sanser.
Kilder:
Vitenskapelige tidsskrifter:
Journal of Neuroscience
Neuroscience and Biobehavioral Reviews
Illustrert vitenskap
Psychological Science
Emotion
Bøker:
The Memory Illusion av Dr. Julia Shaw
Memory: From Mind to Molecules" av Larry R. Squire og Eric R. Kandel
Emotion and Memory av James L. McGaugh
The Emotional Brain av Joseph E. LeDoux
Nettsider:
Harvard University's Department of Psychology
Max Planck Institute for Biological Cybernetics
American Psychological Association (APA)
BMV Fragrances
Stanford University's Center for Cognitive and Neurobiological Imaging (CNI).